 |
|
|
 |
|
|
|
 Og Velkommen til Nygatan 12, 671 32 Arvika!
Ja, no bur eg her - nokre mil øst for Kongsvinger -Vedic Art maler Gunnhild H Lid med verdens gladeste hobby...
Keramikkovnen og alt englemakerutstyr er flytta til Elisabeth og Willy på ALVEHØY.
Mitt hjarte er fullt av takk til alle de vakre sjeler som delte det gode engle- og malelivet i Parallellvegen med meg!!!
Til våren/sommaren når dei får ordna verkstedrommet
på Alvehøy,
blir det igjen god plass til alle oss keramikk- og engleglade... Kanskje blir det invitasjon til kurs?
Dei har eit vidunderlig kurs- og behandlingssenter på Grindvoll i Lunner - der det skjer mykje godt heile året -
sjå http://www.alvehoy.no
Sjå Vedic Art begynner kurs 26.-27. mai 2012 i Arvika
 litt lengre nede på siden...
EG ER UTDANNA LÆRER I
VEDIC ART
utvikla av den svenske kunstneren Curt Källman. Denne enkle metoden og pedagogiske arbeidsforma har hjelpt utallige menneske å finne heimatt til seg sjølv.. eller til naturligheten.. til den kjærligheten som flyter fritt - som tar imot og gir.
Har du lyst å bli med på eit begynnerkurs i Vedic Art?
Gjennom to helger (el. 4 dager) kan du være med på ei kreativ reise gjennom dei 17 vediske prinsippa, som er grunnlaget for denne kraftfulle maleforma - som også vert kalla kunsten å leve.
Du behøver ikkje være flink verken til å tegne eller male for å ha glede og nytte av dette kurset. Du behøver berre ha lyst til å leike deg med farger, lerret og dine eigne uante ressurser.
Å male etter dei 17 prinsippa frå dei gamle vediske skriftene (som er det første nedtegna skriftspråket vi kjenner til) vekkjer opp eller forsterker noko du allerede har inne i deg sjølv; evne til å skape - både på lerretet og i livet - og kjenne nytelse av det.
Det er ein kraftfull prosess som kan hjelpe deg på så mange plan. Ubenytta kjelder åpner seg - eller dei vert forsterka, og alt det sterke, det uendeleg vakre og kloke som danser og veit og kan og er - får rom til å springe ut og vise seg i verden.
Sjølv har eg malt Vedic Art i 13 år, og tok mitt første lærerkurs i 2004.
For meg er det blitt til ein dialog som gjer meg heil. Hjarta har åpna seg, bevisstheita utvida seg. Eg har erfart at min eigen positive styrkje har evne til å omskape livet - mine eigne valg - mi eiga historie. Det er noko så naturleg i prosessen. Eg ser det som hindrer meg - og likevel ser eg forbi - ser det eg ikkje har sett før. Ser det egentlege livet.
Det eg liker - det eg har lyst til å leve her og no.
Di meir eg maler, di lettere blir det. Den prosessen som skjer dreier seg om langt meir enn vakre bilder, sjølv om det er ein nytelse og - å ha si indre skjønnhet hengande på veggene...
Har du lyst å være med på eit kurs - utfordre kreativitet og skaperkraft, så ta gjerne kontakt! Send ein mail til post@englemalehuset.com
Vil du lese meir om Vedic Art så finn du lærerene mine her;
Ana Maria Evjenth på http://www.artfortheheart.no
og om - av Curt Källman på http://www.vedicart.com
Han døde 18.desember 2010.
VEDIC ART-kurs for nybegynnere!
Lørd.sønd.26.-27. mai og lørd.sønd.9.-10. juni her i Arvika hos GALLERI STRØMME
Hantverksgatan 6, tlf. 0046570-38080
Der får du også kjøpt alt utstyr du treng..
Kurspris kr 900,- pr. helg, i alt kr 1800,-
Materiell skaffer du sjølv. Du har bruk for Akrylfarger, Maleplater eller lerret på ramme, pensler, svamp, ruller etc.
Har du lyst å bli med så kontakt Galleri Strømme,
eller Gunnhild tlf. 0047 47259338
Send gjerne ein mail til
post@englemalehuset.com
Om kvardager passer bedre enn helger for deg? kan eg forandre på dette...
Begynnerkurs del I og II går over to helger eller fire dager. Det er nødvendig for å rekke igjennom alt.
Du som har Vedic Art kurs frå før er også velkommen, og får redusert pris!
Om det er interesse for det kan eg arrangere
Videregående kurs i Vedic Arts Tileggsprinsipp
og Lærerkurset del I.
Avsluttende del - Lærerkurs II kan du etterpå ta i Bergen hjå Ana Maria Evjenth.
GUDS HELLIGE BARN
TILBAKE TIL KJÆRLIGHETEN
Da vi ble født, ble vi fullkomment programmert. Vi hadde en naturlig tilbøyelighet til å fokusere på kjærlighet. Forestillingsevnen vår var skapende og blomstrende. og vi visste hvordan vi skulle bruke den. Vi var forbundet med en verden som var mye rikere enn den vi er forbundet med nå, en verden full av fortryllelse og en følelse av under.
Hva skjedde så? Hvordan kan det ha seg at fortryllelsen forsvant da vi hadde nådd en viss alder og begynte å se oss om?
Fordi vi ble opplært til å vende oppmerksomheten mot andre ting, inntrådte denne forandringen. Vi ble opplært til å tenke unaturlig. Vi lærte en forkvaklet filosofi, et livssyn som står i strid med det vi virkelig er.
Vi lærte å bli opptatt av konkurranse, kamp, sykdom, begrensede ressurser, begrensninger, skyld, elendighet, død, fattigdom og tap. Vi begynte å tenke på alt dette, og slik lærte vi det å kjenne. Vi lærte at eksamenskarakterer, dyktighet, penger og det å gjøre tingene riktig er viktigere enn kjærlighet. Vi lærte at vi er atskilt fra andre mennesker, at vi må konkurrere for å komme oss frem i livet, at vi ikke er bra nok slik vi er. Vi lærte å betrakte verden slik andre hadde begynt å betrakte den. Det er som om noen lurte i oss en sovepille med det samme vi kom inn i verden. Verdens tenkemåte, som ikke bygger på kjærlighet, begynte å gi gjenlyd i ørene våre så snart vi gjorde vår entre.
Kjærlighet er noe vi ble født med. Frykt er noe vi er blitt lært opp til å føle. Den åndelige reisen består i å oppgi eller "avlære" frykten og ønske kjærligheten velkommen tilbake i hjertet. Kjærligheten er den sentrale eksistensielle kjensgjerningen. Den er vår innerste virkelighet og vårt mål på jorden. Å være seg kjærligheten bevisst, Å oppleve kjærlighet i seg selv og andre, er livets mening.
Meningen finnes ikke i tingene. Meningen ligger i oss selv. Når vi tillegger ting som ikke er kjærlighet verdi - penger, bilen, huset, prestisjen - elsker vi ting som ikke kan elske oss. Vi leter etter meningen i det meningsløse. Penger betyr ingenting i seg selv. Materielle ting betyr ingenting i seg selv. Det er ikke det at de er onde, men at de er ingenting.
Vi er kommet til verden for å utstråle kjærlighet og dermed skape sammen med Gud. Et liv som leves med et annet formål, er meningsløst, naturstridig og til sjuende og sist fylt med lidelse. Det er som om vi er fortapt i et "skyggeunivers" der tingene blir elsket mer enn menneskene. Vi overvurderer det vi oppfatter med de fysiske sansene våre og undervurderer det vi innerst i hjertet vet er sant.
Kjærligheten kan ikke sees med de fysiske øynene eller høres med de fysiske ørene. De fysiske sansene kan ikke oppfatte den; den oppfattes gjennom en annen synssans. Metafysikken kaller den det tredje øye, esoteriske kristne kaller den Den hellige ånds syn og andre kaller den det høyere Selvet. Men uansett hva den blir kalt, krever kjærligheten en annen "synsevne" enn den vi er vant til - en annen måte å vite eller tenke på. Kjærligheten er den intuitive kunnskapen i vårt hjerte. Den er en "verden på den andre siden" som vi alle nærer en hemmelig lengsel etter. En urgammel erindring om denne kjærligheten hjemsøker oss hele tiden og kaller oss tilbake.
Kjærligheten er ikke stofflig. Den er en kraft. Den er følelsen i et rom, en situasjon, et menneske. Penger kan ikke kjøpe den. Sex garanterer den ikke. Den har overhodet ingen ting med den fysiske verden å gjøre, men den kan likevel uttrykkes. Vi opplever den som vennlighet, gavmildhet, barmhjertighet, medfølelse, fred, glede, imøtekommenhet, en ikkedømmende holdning, samvær og intimitet.
Frykt er den kjærlighetsmangelen vi deler, de private og felles helvetene våre. Den er en verden som synes å tynge oss både innenfra og utenfra og som stadig bærer falskt vitnesbyrd om kjærlighetens meningsløshet. Når frykten kommer til uttrykk, gjenkjenner vi den som sinne, stygge ord, sykdom, smerte, grådighet, avhengighet, selviskhet, besatthet, fordervethet, vold og krig.
Kjærligheten er inne i oss. Den kan ikke ødelegges; den kan bare skjules. Den verden vi kjente som barn, er fremdeles til stede dypt i vårt indre. Jeg leste en gang en vidunderlig bok som het "Avalon". Avalons tåke er en mystisk allusjon til sagnene om kong Arthur. Avalon er en trolldomsøy som ligger skjult bak en veldig, ugjennomtrengelig tåke. Hvis tåken ikke letter, er det umulig å finne veien til øya. Men tåken vil heller ikke lette med mindre du tror at øya finnes.
Avalon symboliserer en verden bakenfor den verdenen vi ser med de fysiske øynene. Den representerer sansen for mysteriet, det fortryllende riket vi kjente som barn. Barnet i oss er det dypeste laget i vårt vesen. Det er det mennesket vi er i virkeligheten, og det som er virkelig, forlater oss ikke. Sannheten opphører ikke å være sannhet bare fordi vi ikke ser på den. Kjærligheten blir bare overdekket eller omgitt av sjelelig tåke.
Avalon er den verdenen vi kjente da vi fremdeles hadde forbindelse med vår ikke-forherdede natur, vår uskyld, vår ånd. Den er i virkeligheten den sanne verdenen vi ser nå, men den er opplyst av kjærlighet, mildt fortolket, med håp og tro og en følelse av mysterium. Den er lett å erobre tilbake, for vi kan velge hvordan vi vil se. Tåken letter når vi tror på at Avalon ligger skjult bak den.
Det er nettopp dette som er miraklet; at tåken letter, at synet skifter og vi vender tilbake til kjærligheten.
Fra "Tilbake til kjærligheten" av Marianne Williamson
Skrevet ut i fra hennes opplevelser med boken:
"A Course in Miracles"
PERSONLIG INNFLYTELSE
Be ikke Gud om å sende deg en strålende karriere, men be ham heller om å vise deg ditt strålende indre. Når vi erkjenner våre strålende evner, frigjør vi dem slik at de kommer til uttrykk. Varige, meningsfylte ytre virkninger kommer ikke før vi har hatt en virkelig gjennomgripende opplevelse. Så snart vi har hatt en slik opplevelse, følger de ytre virkningene med nødvendighet. Vi har alle mulighet til en sterk åndelig opplevelse, vi er faktisk kodet for den. Den er vårt potensial for storhet. Store bedrifter skyldes ikke det vi gjør, men det vi er. Vår makt i verden kommer av vår personlige innflytelse.
Vår karriere er en forlengelse av vår personlighet. Ordet "karisma" var opprinnelig et religiøst uttrykk. Det betyr "åndelig gave" eller "nådegave". Karisma er evnen til å påvirke det som skjer på jorden fra et usynlig rike i vårt indre, og det er Guds sønns naturlige rettighet eller funksjon. De nye grenselandene er
inne i oss. De virkelige områdene er alltid sjelelige. Istedenfor å strekke oss etter noe i det ytre, skal vi øke vår evne til å motta
det vi allerede har i vårt indre.
"Et kurs i mirakler" diskuterer et tradisjonelt kristent begrep: "Den hellige ånds gaver". Tanken er at når vi gir vårt liv for at Den hellige ånd skal bruke det for sine formål, oppstår det nye evner i oss. Vi tar oss ikke sammen og gir oss hen til Gud etterpå, men
vi gir vårt liv til Gud og opplever at alt faller på plass.
Når vi åpner vårt hjerte, kommer vår begavelse og våre evner til full utfoldelse. Mange mennesker har fortalt meg at så snart de har gjort suksess og tjent masse penger, vil de bruke suksessen til å hjelpe verden. Men det er et knep jeget bruker for å hale ut tiden slik at vi unngår å utvikle oss. Selv om vi ennå ikke betrakter oss som vellykket, kan vi allerede nå vie vår innsats til helbredelsen av verden. Fra dette kraftsenteret vil vår karriere utvikle seg.
Uansett hva vi gjør, kan vi gjøre det til vårt kall. Uansett hvilken form arbeidet vårt eller virksomheten vår har, er innholdet det samme som i enhver annen:
Vi er her for å tjene menneskehjertene.
Hvis vi snakker til noen eller ser noen eller til og med
bare tenker på noen, har vi mulighet til å bringe mer kjærlighet inn i verden. Enten man er servitør eller leder et filmstudio, enten man er heisoperatør eller president, er det ingen som har et yrke som ikke er viktig for Gud.
Når du vet dette, når du går fullt og helt inn for å helbrede, fylles du av en energi som skyver deg fremover i verdslige aktiviteter. Kjærligheten gjør deg mer tiltrekkende. Det betyr at du trekker andre til deg som en magnet. Du tiltrekker ikke bare mennesker; du tiltrekker deg forskjellige omstendigheter som sender kraften i din hengivelse tilbake til deg.
Din personlige kraft er ikke noe som skal åpenbare seg en gang i fremtiden. Den er et resultat av din beslutning om å åpenbare den. Du har kraft når du velger å ha det. Når du velger å bli brukt som et redskap for kjærlighet, her og nå, velger du å få en personlig kraftoverføring".
"Et kurs i mirakler" lærer oss at alle Guds barn har
kraft og innflytelse - men ingen har en "spesiell" kraft. vi er alle spesielle, men likevel er ingen av oss spesielle. Ingen har større potensial enn andre for å spre Guds kjærlighet og lys. Mange av våre tradisjonelle begreper om suksess skyldes at vi innbiller oss at vi er spesielle og at vi har noe spesielt å tilby, Sannheten er at ingen av oss er spesielle, for spesielle mennesker ville være forskjellige og isolert fra andre. Kristi enhet gjør dette umulig. Troen på at man er spesiell er illusorisk og skaper derfor frykt.
Det Beethoven, Shakespeare eller Picasso har gjort, er ikke så mye å skape noe som å finne adgang til det området i seg selv der de kunne uttrykke det som er skapt av Gud. Deres begavelse ligger altså i å uttrykke, ikke i å skape. Det er derfor stor kunst gir oss et sjokk av gjenkjennelse, ønsket om at vi hadde sagt dette. Sjelen fryder seg over å bli minnet på det vi alle vet fra før.
Kurset forteller at en dag vil alle ha lik del i alle Guds gaver. Vi har alle muligheten til storhet, men den blir renset ut av oss på et tidlig tidspunkt i livet. Frykten kom inn i vårt liv da noen fortalte oss at det finnes en førstepremie, en annenpremie og en tredjepremie, at èn innsats kvalifiserer til førsteplass og en annen bare til tredjeplass. Etter en tid blir vi redde for å prøve oss på noe. Det eneste vi har å gi verden, er vårt eget grep på den. Jeget hevder at dette ikke er nok. Det leder oss til å dekke over vår enkle sannhet og forsøke å finne opp en bedre.Men jeget beskytter oss ikke her, selv om det som alltid gir inntrykk av det. Det vokter oss ikke mot dumhet; det vokter oss mot å erfare hvem vi er, gleden ved å uttrykke det, og den gleden dette kan gi andre.
Jeg er glad i fortellingen om den lille jenta som viste læreren sitt et bilde hun hadde malt av et tre. Treet var purpurfarget. Læreren sa: "Men kjære deg, jeg har aldri sett et purpurfarget tre!"
"Har du ikke det?" sa jenta. "Det var synd."
Vi kan ikke etterligne det autentiske. Vi tror at vi må skape oss selv og driver og "fikser" på vår personlighet. Det er fordi vi prøver å være spesielle istedenfor virkelige. Det er patetisk hvordan vi prøver å ligne alle andre som forsøker å gjøre det samme.
En tulipan prøver ikke å gjøre inntrykk på noen. Den anstrenger seg ikke for å være forskjellig fra en rose. Det behøver den ikke. Den er forskjellig. Og hagen har plass til alle slags blomster. Du behøver ikke anstrenge deg for at ansiktet ditt skulle være forskjellig fra alle andre ansikter på jorden. Det er det jo bare. Du er enestående fordi du ble skapt slik. Se på små barn i en barnehage. De er alle forskjellige uten at de forsøker å være det. Så lenge de uten bevissthet om det er seg selv, kan de ikke la være å stråle. Det er først senere, når barn lærer å konkurrere, å anstrenge seg for å bli bedre enn andre, at deres naturlige stråleglans blir forvrengt.
"Et kurs i mirakler" omtaler Guds naturlige lys i oss alle som vår storhet. Jegets forsøk på å forskjønne vår naturlige tilstand omtales som pompøsitet. "Det er lett å se forskjell på storhet og pompøsitet," sier Kurset, "for kjærlighet blir belønnet, men det blir ikke stolthet." Jeget forstyrrer det klare uttrykket for vår kraft og evne ved å forsøke å la oss tilføye noe. Dette er i virkeligheten et knep det bruker for å ødelegge vår evne til å uttrykke hvem vi virkelig er og få full anerkjennelse fra andre til gjengjeld.
Fra boken "Tilbake til kjærligheten"
|
|
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|